0
Artikkeltype Guider

Avløpsrensing

Til tross for at målsetningen er den samme, så er hvert eneste avløpsrenseanlegg helt unikt. Grunnen til dette er at anleggets prosess, design og utstyr må tilpasses forbrukerne som er tilkoblet anlegget. 

Her vil det være store variasjoner i form av hvilken kapasitet anlegget må tåle, industrielle aktører som må hensyntas og ulike reguleringer og offentlige krav for utslipp til resipienten.

Våre leverandører har over mange år omfavnet oppgaven ved å alltid forbedre utstyr og prosesser for å kunne overvåke avløpsvannet på en best mulig måte, slik at brukerne har de beste forutsetninger for å rense avløpsvannet. Dette inkluderer fjerning av næringsstoffer, luftingskontroll, nitrifikasjon / denitrifikasjon, slamavvanning og andre behov som brukeren har. Vårt utstyr benyttes i tilknytting til både ledningsnett, primær, sekundær eller tertiær behandling av avløpsvann, men også til å håndtere behandling av slam (faste stoffer) fra renseprosessen. Vårt utstyr sørger for at du kan automatisere prosesser, rense mer for mindre, samtidig som du har full kontroll på at rensekrav blir overholdt.

 

Fysisk rensing

Den første fasen av avløpsrenseprosessen er fysisk rensing. Denne prosessen innebærer å fjerne grove partikler og materiale fra avløpsvannet ved hjelp av mekaniske metoder. Dette kan inkludere bruk av rister, sandfang og avløpspumper. Formålet med fysisk rensing er å redusere mengden faste stoffer og fett i avløpsvannet, og for å beskytte videre behandlingssystemer mot skade.

Kjemisk rensing

Den første fasen av avløpsrenseprosessen er fysisk rensing. Denne prosessen innebærer å fjerne grove partikler og materiale fra avløpsvannet ved hjelp av mekaniske metoder. Dette kan inkludere bruk av rister, sandfang og avløpspumper. Formålet med fysisk rensing er å redusere mengden faste stoffer og fett i avløpsvannet, og for å beskytte videre behandlingssystemer mot skade.

Biologisk rensing

Biologisk rensing er det mest avanserte trinnet i avløpsrenseprosessen, og det er her det meste av forurensningene fjernes fra avløpsvannet. Biologisk rensing bruker mikroorganismer som bryter ned organisk materiale og nitrogenforbindelser i vannet. Prosessen skjer i store bassenger som kalles biologiske filter eller aktive slamprosesser, og krever at avløpsvannet holdes i bevegelse for å gi de mikrobielle organismene tilgang til næringsstoffene de trenger for å bryte ned forurensningene.

Måleinstrumenter for vannanalyse

På et avløpsrenseanlegg brukes ulike måleinstrumenter for å overvåke og kontrollere prosessen. Noen av de vanligste måleinstrumentene inkluderer pH-målere, oksygenmålere og turbiditetsmålere.

pH-målere brukes for å måle surhetsgraden i vannet. En nøyaktig pH-verdi er viktig for at mikroorganismene i biologisk rensing skal kunne trives og effektivt bryte ned organisk materiale.

Oksygenmålere brukes for å måle oksygennivåene i vannet. Dette er viktig for å kontrollere at biologisk rensing fungerer som det skal, ettersom mikroorganismene som brukes i denne prosessen krever oksygen for å bryte ned forurensninger.

Turbiditetsmålere brukes for å måle mengden av partikler og suspendede stoffer i avløpsvannet. Dette er viktig for å overvåke og kontrollere effektiviteten av både fysisk og kjemisk rensing, samt for å sikre at renset vann som slippes ut i naturen, møter de nødvendige kvalitetsstandardene.

I tillegg til disse måleinstrumentene, kan det også være behov for andre instrumenter og tester, avhengig av spesifikke krav og behov på anlegget. Overvåking og kontroll av avløpsrenseprosessen er en viktig oppgave, både for å opprettholde høy kvalitet på det rensete avløpsvannet og for å beskytte miljøet.

I Norge er det strenge krav til avløpsrenseprosessen, og myndighetene gjennomfører jevnlige inspeksjoner og kontroller for å sikre at avløpsrenseanlegg opererer i tråd med gjeldende regelverk og standarder.

0

Ledningsnett

Gjennom ledningsnettet flyttes avløpsvann fra boligbygg, næringsbygg og industriområder til det kommunale avløpsrenseanlegget hvor vannet renses og slippes ut igjen.

0

Forbehandling

Den første prosessen i renseanlegget kalles for forbehandling. Denne prosessen består gjerne av en grovrist som sørger for at søppel, filler, grus og andre større objekter blir fjernet før vannet skrus eller pumpes videre inn i anlegget. Dette er et svært viktig trinn for å forebygge skade på anlegget og den videre prosessen.

0

Primærbehandling

I denne delen av prosessen tilsettes det kjemikalier slik at organiske faste stoffer skal binde seg til hverandre og sedimentere. Fett og oljer flyter i overflaten og samles opp her. De faste stoffene som sedimenterer kalles for primærslam, og blir i veldig mange renseanlegg fortykket videre i prosessen. Primærbehandling sørger for å fjerne ca. 70% av faststoffene og ca. 45% av det biokjemiske oksygenforbruket i avløpsvannet.

0

Sekundærbehandling

I dette trinnet fjernes løselige organiske materialer, næringsstoffer som nitrogen og fosfor, i tillegg til det meste av suspenderte stoffer som ikke sedimenterte i primærbehandlingen. Sekundærbehandlingen benytter ofte biologiske prosesser der mikrober metaboliserer organiske forbindelser og næringsstoffer, slik at de vokser og reproduserer seg. Vekst- og suspenderte vekstsystemer er de to vanligste biologiske sekundærrenseprosessene.

Veksten av suspenderte mikroorganismeflokker fra individuelle organismer som er til stede i avløpsvannet og i returaktivert slam fremmes i en suspendert vekstprosess. Flokkene inneholder organismer som fjerner forurensing. Etter at forurensningen er fjernet blir flokkene sendt videre til en klarningsprosess hvor de gjennom en sedimenteringsprosess skilles fra vannet. Noe av slammet sendes tilbake i prosessen for å blande seg med primæravløpsvannet, og kalles for returaktivert slam. Resten av slammet blir fjernet fra prosessen, slik at det blir opprettholdt en ideell økologi for mikroorganismene. Tilknyttede vekstsystemer er avhengig av at mikroorganismene fester seg og lager biofilm. Flere renseanlegg benytter et plastmedium som tilsettes biologitrinnet hvor det er god grobunn for mikroorganismene. Det sedimenterte avløpsvannet blandes med det biofilmbelagte mediet, slik at mikroorganismene kan fjerne forurensning. Slik som for den suspenderte vekstprosessen, så sendes biofilmfragmenter og flokker videre til et sekundært klaringspunkt for separering, hvorpå slam resirkuleres og renset vann slippes videre i prosessen.

Biologisk behandling virker mest effektivt der hvor organismene har tilgang på næringsstoffer i balanserte forhold. Dette inkluderer karbon, nitrogen og fosfor, i tillegg sporstoffer som jerne, kobber, nikkel. Mangan, sink, svovel, kalium og andre stoffer som finnes i avløpsvann.

0

Tertiærbehandling

Anlegg som har et tertiært behandlingstrinn benytter teknikker som filtrering, desinfeksjon, karbonabsorpsjon og andre prosesser. På denne måten fjerner de gjenværende organisk belastning, suspenderte eller oppløste stoffer, tungmetaller og patogener som passerer de foregående behandlingsprosessene. Den tertiære behandlingen sørger for at avløpskvaliteten er på et nivå egnet for resipienten, enten det er utslipp til elver, innsjøer eller hav. For å sikre at man overholder grenseverdier for utslipp er det viktig at vannet overvåkes og kontrolleres.

0

Slambehandling

Det finnes flere måter å behandle slam som fjernes gjennom renseprosessen. Metodevalget avhenger blant annet av volumet med faste stoffer og andre spesifikke forhold. For anlegg som behandler mindre enn 30 millioner liter vann per dag er Aerob fordøyelse den mest brukte metoden. Slammet tilsettes en luftet reaktor, hvorpå mikroorganismer livnærer seg på de organiske stoffene og andre mikroorganismer som befinner seg i slammet, slik at man oppnår et redusert nivå av flyktige faste stoffer og den totale slammassen.

Anlegg som behandler mer enn 30 millioner liter vann per dag benytter det som kalles for en Anaerob fordøyelsesmetode. Metoden innebærer bruk av forseglede reaktorer som skaper et anaerobt miljø hvor ulike organismer kan livnære seg på mikroorganismer og organiske stoffer gjennom acidogenese og metanogenese.

Fortykning er også en prosess som benyttes. Her tilsetter man en polymerforbindelse for å redusere en prosentandel av den flytende delen. Dette gjøres ofte i forkant av anaerob fordøyelse. Til slutt avvanner man slammet ved bruk av sentrifuger eller beltepresser. Slammet blir da konsentrert i en form som gjør den klar til deponering eller videre behandling.